De senere årene har vi sett en rask vitenskapelig og teknologisk utvikling som har gitt oss applikasjoner og systemer med imponerende egenskaper, og som vil være til stort gavn og nytte for oss som individer og som samfunn. Som alltid gjennom historien blir teknologi tatt i militært bruk. Noen få ganger gir det oss ikke bare en gradvis utvikling, men et dramatisk skifte. Vi står nå foran et slikt skifte, hvor teknologiutviklingen kan gjøre dødelige autonome våpen, som har autonomi i kritiske funksjoner og kan velge og angripe mål uten meningsfull menneskelig kontroll, mulig. Utviklingen har utfordrende moralske og pragmatiske sider og krever vår intellektuelle og moralske oppmerksomhet. Våre valg vil ha store konsekvenser.  

Dødelige autonome våpensystemer har egenskaper som er ganske forskjellige fra kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen. Dødelige autonome våpen utfordrer humanitærretten, menneskerettighetene og menneskets verdighet. Humanitærretten forutsetter at mennesker må holdes ansvarlig for handlinger som begås. Autonome våpensystemer gjør dette ansvaret uklart. 

Dødelige autonome våpensystemer vil kunne initiere og eskalere konflikter uten menneskelig overveining, senke terskelen for væpnet konflikt, destabilisere land og regioner, og gi økt global usikkerhet. Hendelser kan for lett føre til dominoeffekter som det internasjonale samfunnet verken har tekniske verktøy eller et globalt styringssystem for å håndtere. Videre vil de kunne medføre et dyrt våpenkappløp.

Autonome våpen er en Pandoras eske; når den først er åpnet, vil den være vanskelig å lukke. Vi bør derfor handle nå.

Vi som støtter oppropet gjør det som engasjerte medborgere, og ikke som representanter for våre institusjoner. Vi står sammen med 28 nasjoner, Europaparlamentet og 21 nobelprisvinnere. Vi står også sammen med kollegaer i Belgia, Italia, Australia og Canada, 4 500 forskere innen kunstig intelligens og robotikk og 26 000 andre som har skrevet under på et internasjonalt opprop.